Vi kjemper sammen for helse

 Connect - Combine - Create

Fantastisk solnedgang sett fra TICC

Det er nå gått mange uker siden jeg reiste fra TICC og Tanga, Tanzania. Faktisk så mange uker, at det regnes i måneder. Jeg har lenge hatt tanker om å skrive ett siste innlegg, som for å avslutte det som står åpent, men det har rett og slett vært for vondt å tenke på, og for vondt å sette ord på. Den spesielle situasjonen her hjemme har satt alt litt «på vent» har det føltes som. Nå har jeg fått den noe brutale og for meg dramatiske avslutningen litt på avstand, og jeg ser at det er viktig å skrive dette innlegget nå. Tiden vi har gått igjennom, og det som skjer rundt i verden som konsekvens av Covid 19 og Koronapandemien, har påvirket oss alle, både her hjemme i Norge og rundt i verden. Med min bakgrunn og erfaring fra Tanzania og Afrika, er det naturlig at jeg bekymre meg mest for de som er aller mest sårbare i disse områdene. De som ikke har det ett nettverk og tilgang på ressurser eller krisepakker fra staten. De som knapt nok har noe.

På landsbygda...

Studentenes kampanje i en av de fattige omliggende landsbyene utenfor Tangas bykjerne

Jeg var fast bestemt på å ikke avbryte mitt opphold på TICC før UD kom med anbefalinger til oss. Dessverre kom disse brått og for meg uventet, mens vi nøt det krystallklare vannet og den deilige solen på sandbanken lørdag 14.03. Delfinene svømte utenfor sandbanken som for å sende oss en siste hilsen. Stemningen blant studentene var spent, for skolene deres hadde sprikende råd til hvordan de skulle forholde seg. Det var vanskelig å slappe av, og jeg tok meg selv i å suge inn alle inntrykk og følelser. Innerst inne visste jeg det kanskje likevel?

Deilig dag på Sandbanken...

Noen få timer senere var alt snudd på hodet...

Delfinene sirkler rundt oss som for å si farvel...

Meldingen fra UD var helt tydelig, og allerede halvannet døgn senere var jeg og Lise på vei hjem til kalde Norge, mer enn tre uker før planlagt. Tiden frem til avreise var spesiell. Det skulle avholdes ett tradisjonelt «Donation run», som vanligvis er en stor suksess og en viktig inntektskilde for utvalgte programområder, men i år var det tynt i rekkene. 

Stille siste morgen på TICC

Donation run med en vri...

De fleste studentene var allerede reist gjennom helgen, men de få som var igjen gjorde en hederlig innsats sammen med de ansatte. Sjokket var nok like stort for oss alle studenter, ansatte og frivillige hadde noen tårevåte farvel. I løpet av en uke var mer enn 60 studenter og flere frivillige pakket og reist. Tilbake står ett tomt TICC, med mer enn 90 ansatte som går en usikker tid i møte. Her skulle studenter nyte månedene frem til skoleslutt, og nye komme igjen ved skolestart. Her skulle det være ett yrende liv fremover, slik det har vært i mange år.  Hva skjer nå? Hva skjer med TICC? Hva skjer med de ansatte? Hvordan vil det gå med Tanga og alle menneskene der? Er de i stand til å møte den pandemien som sakte nærmer seg? Har de ressurser? Har de kunnskap nok?

Etter bare halvannet døgn er livene våre pakkene ned og vi er på vei hjemover til kalde Norge

Lise og jeg på vei hjem, fulle av gode minner og opplevelser, tomme for flere tårer. 

Kysten er utrolig fargerik og flott...

En student, den siste studenten som forlot TICC før dørene stengte, tok initiativ til en innsamlingsaksjon for å skaffe til veie midler slik at man kunne starte jobben med å spre kunnskap om smittevern ut til landsbyene og menneskene som bor i Tanga. «We fight for health» (WFFH) ble etablert og inngikk samarbeid med TICC og Hama om å bidra til å øke kunnskap om smittevern og spre denne.

Etableringen av "We fight for health" ble starten på et utrolig flott samarbeid.
Ett samarbeid som viser hvor viktig og riktig
TICC sin visjon om Connect, Combine, Create er.

Dette samarbeidet har vært utrolig og det har vært fantastisk å følge oppdateringene fra det utrolige arbeidet som er gjort både her hjemme og ikke minst i Tanga. Nok en gang har TICC vist hvor viktige disse tre ordene «Connect, Combine, Create» er for fokuset på bærekraftig utviklingsmål, på tvers av både faggrupper, religion, landegrenser og ikke minst på tross av situasjonen verden var og er i.

Sitater fra studenter og solidaritetssykepleiere og deres tanker om
 hva menneskene i Tanga står ovenfor i kampen mot Covid19 pandemien

Via WFFH sin Instagram-konto med sitater og tanker fra studenter og frivillige, har aksjonen samlet inn midler som ble nyttet til å starte kampanjen med å spre kunnskapen i gatene ved hjelp av helsepersonell som kjørte rundt i gatene sammen med Regionale helsemyndigheter. Kampanjen har fått mye og god omtale hos lokale og nasjonale media i Tanzania, som også har fulgt kampanjen på nært hold. I ukene som gikk ble ungdomsgruppen knyttet til TICC og Hama sitt sosiale program engasjert og det ble produsert flytende såper, munnbind og vanndunker. I løpet av kampanjens to måneder ble det samlet inn 56.000kr og ved hjelp av dette har man kunne nå ut med informasjon til mer enn 300.000 mennesker i Tanga. Det ble produsert og distribuert mer enn 900 flakser flytende såpe, 700 munnbind og nesten 200 vanndunker med tappekran på TICC som ble delt ut til mer enn 300 familier og enkeltpersoner i de mest sårbare gruppene, sammen med opplæring i smittevern. Campaign ansvarlig, Emmanuel laget også en sang om Coronaviruset. Denne finner du på Youtube: https://www.youtube.com/watch?v=5XgWZXCGcnU  

Her får ungdomsgruppa vist hvordan man produserer flytende såpe 

Smittevern informasjon

Oscar pakker ned såpe som er produsert her på TICC

Ut til folket med såpe, munnbind og informasjon!

Stor produksjon av munnbind til utdeling

Produksjon av vanndunker med tappekran for å kunne opprettholde god håndhygiene

Det har blitt delt ut vanndunker, munnbind og flytende såpe
 sammen med viktig informasjon om hvordan de skal forebygge smitte til alle landsbyene omkring Tanga. 

Min tid som solidaritetssykepleier for Norsk sykepleier forbund i Tanga er dessverre forbi, og jeg er så lei meg for alt det jeg gikk glipp av i Tanga i de ukene jeg reiste hjem til karantene og dystre tider. Samtidig er jeg så inderlig takknemlig for den tida jeg faktisk hadde i Tanga, og alt jeg fikk oppleve og være en del av. Takknemlig for alt jeg har lært om samarbeid på tvers av fag, om deling av kunnskap, om religionsforskjeller, kulturforskjeller og likheter, om menneskene og om landet, og om meg selv.  

Bibi na bibi... Bestemor og bestemor.. To hvidt forskjellige liv, men likevel så mye felles..

Oppholdet har endret meg på mange plan, og jeg tar med meg ny kunnskap, nye erfaringer og nye bekjentskap både med studenter, ansatte og lokale i Tanga videre i livet. Jeg har gjort, og vil fortsette å gjøre endringer i min hverdag og mitt liv, basert på de erfaringer jeg har hatt i de 9 ukene jeg fikk være en del av TICC. Jeg er stolt av det TICC bidrar med for norske studenter i praksis, men ikke minst er jeg stolt av hva de bidrar med for menneskene som bor i Tanga og Tanzania.

Nitarudi TICC na Tanga.
(Jeg kommer tilbake, TICC og Tanga).

PS! Jeg ønsker å oppfordre alle til å søke opp WFFH kontoen på Instagram og TICC på Facebook og lese mer om denne utrolige kampanjen som de har samarbeidet om i disse siste to månedene. Jeg oppfordrer også alle til gi ett bidrag via VIPPS 112295.  

Should I stay or should I go...? Tanker mot slutten...

Det går mot slutten av vårt opphold her i Tanzania. Dagene raser av gårde og jeg gjør mitt beste for å gripe øyeblikkene, lagre minnene, og oppleve så mye som mulig mens jeg enda er her. Jeg snuser inn lukter, lytter til alle lydene og nyter synet av fargene, folkene, byene og naturen. Alt dette er Afrika, og alt dette er det jeg elsker. Det er bare tre uker igjen av dette….. i beste fall. For mens vi lever så normalt som vi kan her, så ser vi jo også at livet har en helt annen dimensjon for dere der hjemme. Det er surrealistisk å lese overskriftene i avisene og på sosiale medier som forteller om krisen som er i full sving. Det er som å stå på utsiden av verden… og se inn… Antall smittede, i karantene og dystre utsikter fremover. Det er så jeg ønsker å bare bli her.

Vi merker absolutt Korona frykten her og. Daglig snakkes det blant studenter og oss i «veileder/lærergruppen» om uroen for hvordan dette kan påvirke logistikken for oss. Fly kan bli kansellert, ombooket. Det har allerede skjedd. Grenser kan stenges og reisen hjem kan bli både lang og usikker. For en uke siden ankom 30 nye studenter til TICC fra Norge. Noen studenter har allerede kansellert sitt opphold her utover våren. Det kan bli store konsekvenser for TICC, og lokalmiljøet her. Personalet ble forespeilet mulige oppsigelser og permitteringer dersom det ble kanselleringer i stort antall. Sjåførene ville ikke fått oppdrag med å kjøre studenter til sentrum om ettermiddagene, restaurantene i byen vill merket nedgangen, mobiloperatørens lokale butikk ville definitivt merket at kundegrunnlaget gikk ned. Mange lokale operatører har allerede merket at turistene holder seg borte og flere safari og klatreturer på Kilimanjaro er allerede kansellert. Det finnes ikke noe system som støtter opp i økonomisk dårlige tider her. Det blir nok mange konkurser her fremover. At Norge er midt i en slags unntakstilstand påvirker mer enn bare dere der hjemme. Jeg håper situasjonen snart roer seg for alle som er råka, for oss og for dem her nede, som er så inderlig avhengig av det turismen og det vi kan bidra med, gir dem.

Fargene, menneskene, Afrika....kontraster 

Jeg har daglig kontakt med de hjemme, og jeg er trygg på at de har det bra. Det gjør at jeg sover godt om nettene, og kobler ut de litt urolige tankene på dagtid. Om tre uker er dette over, og jeg må hjem til hverdagen igjen. Først i karantene, på tross av at Afrika nok er et av de tryggeste områdene å oppholde seg i akkurat nå. Men jeg forstår jo at reisen hjem via flyplasser gjør meg eksponert for potensiell smittefare før jeg setter mine føtter i egen heim.

Eastern usambara mountains sett fra TICC

Jeg har så smått begynt å planlegge pakking. Kjoler, tunikaer, kangaer og masse minner…. Hva skal jeg ta med og hva skal jeg legge fra meg her nede. Hva har jeg plass til og hvor mye overvekt? Jeg slites mellom å glede meg til å komme hjem til mine, til mannen min, til ungene, barnebarna, bikkjene, huset mitt, friheten, den rene luften, temperaturen, bløtkokt egg og brødskive av grov type… og å grue meg til å reise fra Tanzania. Fra menneskene jeg har blitt så glad i, fra byen Tanga som jeg føler meg så avslappet og trygg i. Fra TICC som gir meg en følelse av at jeg gjør noe viktig og meningsfylt hver eneste dag. At jeg gjør en forskjell.

Ny skole, nye utfordringer, og nye smilende fjes som setter pris på å få tulle litt med wazunguene 

Vi har fått tannpleieren Ann Karin på besøk fra Norge som veileder oss,
programansvarlige og studenter i god tannhelse

Eleven viser hvordan hun pusser tennene hver dag

Fra fersk frukt hver morgen, blide fjes, herlige lyder av dyr, biler og mennesker som snakker, synger og danser.  Jeg skal nyte det litt til. I kveld er det African Party på TICC. Velkommen til de studentene som ankom forrige helg, og farvel til de studentene som har vært her i tre måneder. Personalet gleder seg til fest, og studentene også. Jeg skal ha på meg en av mine mange afrikanske kjoler, og jeg skal legge Korona-uroen i en skuff før jeg går opp i Hakuna Matata bar.

Ha en fin dag hjemme i Norge, og ellers i verden. Ta vare på hverandre, og ikke glem å nyte livet litt også. Det skal jeg.

Uwe na afya njema = «Be with good health”, eller Ønske om god helse

Wanda

En hyllest til den tanzanianske kvinnen

Gratulerer så mye med kvinnedagen til alle flotte, sterke, kloke og engasjerte kvinner der ute!

Årets tema for den internasjonale kvinnedagen er, I am Generation Equality: Realizing Women´s Rights (Unwomen, 2020). "Jeg er generasjon likestilling: å realisere kvinners rettigheter". Årets kampanje retter seg mot mennesker av alle kjønn, alder, etnisitet, rase, religion og land for å fremme handlinger som vil skape likestilling for alle. Målet er å gjøre slutt på kjønnsbasert vold, skape økonomisk rettferdighet og rettigheter for alle. Videre er målene å styrke kroppslig autonomi, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Til slutt ønsker man flere kvinner inn i kampen for klimarettferdighet, flere kvinner i ledelse, samt kvinner inn i teknologi og innovasjon (Unwomen, 2020).

Bilde hentet fra Unwomen.org 

I Norge har vi kommet godt på vei når det gjelder flere av målene for årets kampanje. I alle fall dersom man skal sammenligne med Tanzania. Kvinners rettigheter her i Tanzania kan ikke sammenlignes med menn. Kvinner har færre muligheter til å bestemme over eget liv. De møter blant annet lover og regelverk som hindrer dem for eksempel i å arve, eie jord, ta opp banklån, jobbe utenfor hjemmet, og anmelde seksuelle overgrep i hjemmet (FN, 2019). I tillegg til de faktiske lovene, finnes det videre mange kulturelle bestemmelser som hindrer kvinners kamp for likestilling.

Fakta om kvinner i verden og Tanzania:

• ·      Kollektivt vil kvinner og barn bruke 200 millioner timer hver dag for å hente vann (Water, 2020).
• ·      Kollektivt vil kvinner og barn bruke 266 millioner timer hver dag på å finne et toalett (Water, 2020).
• ·      I gjennomsnitt går kvinner og barn 3,7 mil om dagen for å samle vann i Afrika.
• ·      24 prosent av den kvinnelige befolkningen har ikke utdanning.
• ·      27 prosent av den kvinnelige befolkningen blir gravide som tenåringer.
• ·      40 prosent av kvinner blir utsatt for fysisk vold.
• ·      17 prosent av kvinner blir utsatt for seksuell vold.
• ·      10 prosent av den kvinnelige befolkningen blir utsatt for kvinnelig kjønnslemlestelse.
• ·      8,5 prosent av den kvinnelige befolkningen er smittet med HIV/ADIS.

                                                                                                                       

                                                                                                                    (TDHS, 2015-2016).

Her i Tanga ser jeg kvinner som arbeider dagen lang. Til tross for dobbel byrde har de ingen lønn. De henter og bærer vann, de bærer kull og ved for matlagning, de håndvasker tøy, de handler inn til mat, de lager mat, de mater barn, de vasker barn, de steller hjem. ”Kvinnelige arbeidsoppgaver” som er forventet av dem. Og her finnes ingen hjelpemidler som gjør arbeidsdagen enklere. Ingen vaskemaskin, komfyr, enkle middagsretter eller støvsuger. All maten prepareres fra bunnen av. Maisen, risen og kornet siles for hånd. Fisken fileteres og kjøttet renses. Tøy vaskes med et lite såpestykke og med utrente never blir det fort brannsår og blemmer (jeg snakker av erfaring). Sanden eller gulvet kostes. Det er møysommelige oppgaver og det tar tid.

Alt rusk og rask fra maisen plukkes bort. 

Blader fra søtpotet-plante. Veldig næringsrik! 

Det er ikke få ganger jeg har opplevd at en mor benytter tiden vi er på hjemmebesøk til å ta seg av flere av de daglige arbeidsoppgavene. Det gir mening å benytte seg av muligheten når noen andre kan se til barna. Plutselig ser vi mor med en kurv balanserende på hodet, småløpe ut av gårdsplassen for å kjøpe inn kull for å kunne preparere dagens første måltid. Deretter kommer hun tilbake, for så å småløpe ut igjen for å hente vann som trengs til tilberedning av maten.

Kvinner som bærer ved 

Klesvask

Da jeg samlet data til masteren min var jeg også i Tanzania. I et område som heter Ngorongoro. Der ble jeg fortalt at ”water issues are women issues”. Kvinner er ansvarlige for å hente vann. Et stort ansvar, mye grunnet at det stjeler dyrbar tid som heller kunne blitt brukt på jobb, skole eller for å ta seg av familie. Samt at tilgangen til rent vann er kritisk for helsen. Særlig for gravide kvinner og i tiden etter. Ikke alle har tilgang på vann. Noen kjøper vann av en nabo og noen henter fra felles vannstasjon. De som bor ruralt henter i nærmeste vannkilde. Kvinner utsetter seg for stor fare ved å hente vann, særlig de som bor avsidesliggende til. Noen må gå mange kilometer eller mil for å finne nærmeste vannkilde, og de blir eksponert for vold, voldtekt og kan bli angrepet av ville dyr. Og ikke for å snakke om den kroppslige påkjenning det er å bære flere liter vann på både små og store kropper.

Vannstasjon (Vannkranen er dekt til med en sekk)

                                            

Mangel på vann og sanitærforhold setter også en stopper for at jenter og kvinner kan gå på skole. UNICEF har estimert at omlag 1 av 10 jenter i Afrika ikke går på skolen når de har menstruasjon, og noen slutter helt. Flere skoler i her i Tanga har verken tilgang på vann eller sanitærfasiliteter. TICC og HAMA har bidratt med flere byggeprosjekter i Tanga-regionen, slik at flere skoler har tilgang til både vann og toalett. I forrige uke var det nyåpning av nytt toalett på en skole ikke langt fra Tanga by. Det var stor stas! Representanter fra TICC, HAMA, kommunen, journalister og skoleledelsen var til stede. Elevene hadde forberedt sang og musikk, det var flotte taler fra alle inviterte, og HAMA bisto med rollespill om viktigheten av god håndhygiene etter toalettbesøk. Dette er med på å bidra til at jenter ikke trenger å holde seg hjemme når de har menstruasjon, eller i verste fall droppe ut av skolen. 

Åpning av nytt toalett. Jenter og gutter har hver sin side. Denne siden er for jenter.

Denne siden er for gutter. 

I Tanzania er 47 prosent av befolkningen under 15 år (TICC, 2020). Disse ungdommene står overfor mange betydelige seksuelle og reproduktive helseutfordringer. Det er begrenset tilgang til ungdomsvennlige tjenester, inkludert informasjon om seksualitet og familieplanlegging. Dette skaper risikofylt adferd blant ungdommer, som resulterer i høy forekomst av kjønnssykdommer, HIV og tidlig graviditet. Ikke minst er jenter sårbare for komplikasjoner ved fødsel, samt at abort er ulovlig. Totalt 23 prosent av kvinnene i alderen 15-19 år har født, mens 44 prosent av dem enten er mødre eller er gravide med sitt første barn i en alder av 19 år (TDHS, 2015). Barn blir tidlig eksponert for seksuell aktivitet grunnet at mange familier bor sammen på ett rom, og mange deler også seng.

Sang og dans fra en jentegruppe 

For noen dager siden var jeg med på en konsultasjon med en jente på 17 år som ønsket prevensjonsveiledning. Under samtalen kommer det frem at hun har en baby på 3 måneder, men ønsker nå prevensjon for å unngå ytterligere svangerskap. Det er moren til denne 17 åringen som har anbefalt datteren å oppsøke helsestasjon for prevensjonsveiledning. Sykepleieren går igjennom ulike prevensjonsmetoder, og jenta bestemmer seg for å legge inn P-stav[1]. Et svært godt alternativ, og en metode som er foretrukket i Tanzania for da får mor tid til å komme seg fysisk og psykisk etter et svangerskap. Samt at barnet får den oppmerksomheten det så sårt trenger før eventuelt neste fødsel. Familieplanlegging er et svært godt tilbud for jenter og kvinner her i Tanzania. Det jobbes stadig med kampanjer for å få flere familier til å prioritere familieplanlegging, og særlig fokus på å få mannen med i planleggingen. Heldig var denne 17 åringen som hadde en mor som kunne fortelle henne at hun måtte oppsøke prevensjonsveiledning. Dessverre er det ikke alle som tror på prevensjonsmidler og det er forventet at en kvinne skal få mange barn og skal føde mannens barn når de gifter seg.

Ulike prevensjonsmetoder 

Som nevnt i tidligere blogginnlegg er det en økende trend av menn som forlater hjemmene sine til fordel for en ny kone. Dette setter mange kvinner i svært sårbare situasjoner grunnet at mange er avhengig av mannens inntekt for å overleve. Dette resulterer i at mange kvinner finner seg ny partner, og som igjen ”må” resultere i nye svangerskap.

Jeg har sett hvordan frustrasjon over egen tilværelse har utløst slåsskamp mellom familiemedlemmer. En helt uvirkelig situasjon for meg å befinne meg i, men dessverre ikke uvirkelig for familier i Tanzania. Familievold er et stort problem her og det er ikke kun mann og kone som slåss, men også kvinner og kvinner, og voksne som slår barn. Tall fra 2015-2016 viser at 40 prosent av alle kvinner mellom 15 og 49 år i Tanzania har blitt utsatt for fysisk vold. Halvparten av gifte kvinner er eller har blitt utsatt for en eller annen form for vold fra ektefellen (FN, 2019). Barna er ofte vitne til volden, noe som er svært uheldig. En vanskelig kultur å endre, ettersom det ikke anses som et stort problem. Barn lærer av foreldrenes adferd, og volden forplanter seg i generasjon etter generasjon. Barn trenger gode rollemodeller. Og det er de voksnes ansvar å formidle gode verdier og skape trygghet, men kanskje er ikke det så enkelt når man ikke står på trygg grunn selv.

Tørking av pepper 

I dag vil jeg hedre kvinnen. Særlig den tanzanianske kvinnen som på magisk vis klarer å sjonglere mellom alle arbeidsoppgavene, men som oftest glemmer seg selv. Vi må stå på videre for kvinners rettigheter, for veien videre er enda lang. I TICC og HAMA jobber vi etter prinsippene connect, combine and create. Viktigheten av å samle mennesker på tvers av faggrupper, områder, landegrenser og religioner, for deretter å kombinere de ulike erfaringene og anerkjenne menneskers kompetanse, er selve kjernen i TICC. 

På denne måten er TICC og HAMA også med på å styrke unge jenter og kvinners rettigheter og kamp for likestilling i de ulike programmene. Ved å anerkjenne og styrke personlige egenskaper, og å se muligheter for hver enkelt, vil man skape grobunn for et sterkere og rikere samfunn. Det er tydelig at kvinner med utdanning har større grad av likestilling her i Tanga. Disse kvinnene leder vei for kommende generasjoner. Utdanning er nøkkelen til et bedre liv og større frihet over seg selv, sine valg og sine liv.

                                                              It’s humankind. Not mankind

Tuko pomoja

Varm hilsen fra Lise 

 Kilder:

 https://africa.unwomen.org/en/news-and-events/stories/2020/02/international-womens-day-2020

https://africa.unwomen.org/en/where-we-are/eastern-and-southern-africa/tanzania

 https://dhsprogram.com/pubs/pdf/FR321/FR321.pdf

https://www.fn.no/Tema/Fattigdom/Kvinner-og-likestilling       

https://nhi.no/familie/seksualitet-og-prevensjon/p-stav/

https://ticc.org/social-programs/innovative-and-productive-youth

https://water.org/our-impact/water-crisis/womens-crisis/

---

[1] P-stav er sikker og langvarig prevensjon. Innsetting av p-stav innebærer at en tynn stav legges under huden på innsiden av overarmen (NHI, 2018).