Should I stay or should I go...? Tanker mot slutten...

Det går mot slutten av vårt opphold her i Tanzania. Dagene raser av gårde og jeg gjør mitt beste for å gripe øyeblikkene, lagre minnene, og oppleve så mye som mulig mens jeg enda er her. Jeg snuser inn lukter, lytter til alle lydene og nyter synet av fargene, folkene, byene og naturen. Alt dette er Afrika, og alt dette er det jeg elsker. Det er bare tre uker igjen av dette….. i beste fall. For mens vi lever så normalt som vi kan her, så ser vi jo også at livet har en helt annen dimensjon for dere der hjemme. Det er surrealistisk å lese overskriftene i avisene og på sosiale medier som forteller om krisen som er i full sving. Det er som å stå på utsiden av verden… og se inn… Antall smittede, i karantene og dystre utsikter fremover. Det er så jeg ønsker å bare bli her.

Vi merker absolutt Korona frykten her og. Daglig snakkes det blant studenter og oss i «veileder/lærergruppen» om uroen for hvordan dette kan påvirke logistikken for oss. Fly kan bli kansellert, ombooket. Det har allerede skjedd. Grenser kan stenges og reisen hjem kan bli både lang og usikker. For en uke siden ankom 30 nye studenter til TICC fra Norge. Noen studenter har allerede kansellert sitt opphold her utover våren. Det kan bli store konsekvenser for TICC, og lokalmiljøet her. Personalet ble forespeilet mulige oppsigelser og permitteringer dersom det ble kanselleringer i stort antall. Sjåførene ville ikke fått oppdrag med å kjøre studenter til sentrum om ettermiddagene, restaurantene i byen vill merket nedgangen, mobiloperatørens lokale butikk ville definitivt merket at kundegrunnlaget gikk ned. Mange lokale operatører har allerede merket at turistene holder seg borte og flere safari og klatreturer på Kilimanjaro er allerede kansellert. Det finnes ikke noe system som støtter opp i økonomisk dårlige tider her. Det blir nok mange konkurser her fremover. At Norge er midt i en slags unntakstilstand påvirker mer enn bare dere der hjemme. Jeg håper situasjonen snart roer seg for alle som er råka, for oss og for dem her nede, som er så inderlig avhengig av det turismen og det vi kan bidra med, gir dem.

Fargene, menneskene, Afrika....kontraster 

Jeg har daglig kontakt med de hjemme, og jeg er trygg på at de har det bra. Det gjør at jeg sover godt om nettene, og kobler ut de litt urolige tankene på dagtid. Om tre uker er dette over, og jeg må hjem til hverdagen igjen. Først i karantene, på tross av at Afrika nok er et av de tryggeste områdene å oppholde seg i akkurat nå. Men jeg forstår jo at reisen hjem via flyplasser gjør meg eksponert for potensiell smittefare før jeg setter mine føtter i egen heim.

Eastern usambara mountains sett fra TICC

Jeg har så smått begynt å planlegge pakking. Kjoler, tunikaer, kangaer og masse minner…. Hva skal jeg ta med og hva skal jeg legge fra meg her nede. Hva har jeg plass til og hvor mye overvekt? Jeg slites mellom å glede meg til å komme hjem til mine, til mannen min, til ungene, barnebarna, bikkjene, huset mitt, friheten, den rene luften, temperaturen, bløtkokt egg og brødskive av grov type… og å grue meg til å reise fra Tanzania. Fra menneskene jeg har blitt så glad i, fra byen Tanga som jeg føler meg så avslappet og trygg i. Fra TICC som gir meg en følelse av at jeg gjør noe viktig og meningsfylt hver eneste dag. At jeg gjør en forskjell.

Ny skole, nye utfordringer, og nye smilende fjes som setter pris på å få tulle litt med wazunguene 

Vi har fått tannpleieren Ann Karin på besøk fra Norge som veileder oss,
programansvarlige og studenter i god tannhelse

Eleven viser hvordan hun pusser tennene hver dag

Fra fersk frukt hver morgen, blide fjes, herlige lyder av dyr, biler og mennesker som snakker, synger og danser.  Jeg skal nyte det litt til. I kveld er det African Party på TICC. Velkommen til de studentene som ankom forrige helg, og farvel til de studentene som har vært her i tre måneder. Personalet gleder seg til fest, og studentene også. Jeg skal ha på meg en av mine mange afrikanske kjoler, og jeg skal legge Korona-uroen i en skuff før jeg går opp i Hakuna Matata bar.

Ha en fin dag hjemme i Norge, og ellers i verden. Ta vare på hverandre, og ikke glem å nyte livet litt også. Det skal jeg.

Uwe na afya njema = «Be with good health”, eller Ønske om god helse

Wanda