 |
| Ett av mange jordhus |
Jeg har sett hvordan fattigdom får frem både det beste og
det verste i et menneske, men også hvordan fattigdommen kan frarøve håpet om en
bedre fremtid. Det er sistnevnte jeg ønsker å skrive noe om i dette innlegget. Når
man jobber med de fattigste av de fattige, som vi ofte gjør er det helt
forståelig at vi noen ganger kommer over situasjoner vi ikke finner løsninger
på. I Tanzania er det ikke noen offentlig støtteapparat (som for eksempel NAV)
for enslige forsørgere, bestemødre som tar seg av mange barnebarn, arbeidsledige
eller de som er for syke til å arbeide m.m. Dette skaper mange utfordringer og
bidrar til enda flere fattige familier.
Det er mange inntrykk å ta innover seg for oss som er ny i
denne sammenhengen, og det er mange hendelser hvor jeg virkelig må puste med
magen. Forsøke å forstå. Forsøke å se sammenheng mellom fattigdom, lavt
utdanningsnivå, synet på menneskeverd og helse. Lite kan sammenlignes med
Norge, men det er vanskelig å akseptere at et menneskeliv ikke har samme verdi
her som hjemme.
 |
| Kjøkken |
Det første av FN´s bærekraftsmål[1]er
å utrydde fattigdom. Det andre, tredje og fjerde er å utrydde sult, sikre god
helse og fremme livskvalitet, -og sikre god utdanning (FN, 2020). Å utrydde
fattigdom og sult er kanskje et noe hårete mål, men det er allikevel et mål som
må adresseres. Det er disse målene TICC og HAMA jobber med hver dag! Og det er
disse målene vi må jobbe mot for å kunne oppnå at kvinner, menn og barn skal
kunne leve et verdig liv. Det er liten tvil om at utdanning er en vei ut av
fattigdommen, men hvordan finner man vei til utdanning samtidig som man er
fanget i fattigdommen?
Sosioøkonomisk status påvirker utdanningsnivå, som igjen er
med på å påvirke forståelsen for god helse. I Tanzania er hele 5.100.000 i
alderen 7-17 år uten skolegang, og ¼ del av befolkningen kan verken skrive
eller lese (TICC, 2020). Vi ser at middelklassen vokser, men at de fattige blir
fattigere og det medfører mange konsekvenser for deres liv og framtid. Dette
gir seg også klart uttrykk i den økende underernæringen hos barn i Tanga, som
det satses på og som vi også jobber med. Konsekvensene av underernæring i småbarnsalder
ser vi tydelig i skolen og i vårt utdanningsprogram. De som har hatt stor grad
av underernæring som små har store lærevansker,
som de vil ha med seg resten av livet. Det blir vanskelig å fullføre skolen og
mange dropper ut tidlig av den grunn, dette skaper en negativ spiral som det er
vanskelig å komme ut av.
 |
| Livsviktig grøt |
Mange av dem som dropper ut av skolen gifter seg tidlig og
får flere barn i ung alder. Det er disse familiene vi møter i vårt "out
reach program" for barn under fem år. Utdanningsnivået hos mange av
mødrene og fedrene vi møter på landsbygda er ekstremt lavt, noe som gjør det
vanskelig å gi nødvendig og enkel opplæring om de grunnleggende behovene og
betydningen av rett ernæring.
I noen av disse fattige "minisamfunnene" som
vokser fram i landsbyene, er det også mye misoppfatninger og mye overtro. Noe
som fører til at de hører mer på hverandre, enn på det de får av kompetanse fra
helsesenteret eller av oss. Jeg har sett sultne barn som ikke får spise seg
mette fordi mor har lært at barnet kan få pusteproblemer ved å spise for mye.
Jeg har blitt fortalt at barnet er sulten når det urinerer. Eller at når barnet
har hatt avføring så er det et tegn på at barnet er mett.
Ja, vi mennesker har ulik oppfatning av hva som er riktig og
viktig, men når det gjelder å dekke grunnleggende behov er vi alle like. Vi
trenger fysiologiske behov som mat, vann og søvn. Trygghetsbehov som sikkerhet
og beskyttelse. Og sosiale behov som tilhørighet og kjærlighet. Det kan være
flere faktorer som kan bidra til at disse behovene ikke tilfredsstilles, men igjen
kommer vi ikke fra at fattigdom infiltrerer alle disse behovene og hindrer at
mennesker får dekt grunnleggende behov.
 |
| Liten hvil |
Jeg har vært vitne til at mødre ikke ønsker hjelp. Barnet er sykt og trenger behandling. Til tross for dette blir mor hjemme med barnet. Vi bistår med all den rådgivningen vi kan tilby, forenkler sykdomsbegreper, tilbyr gratis transport og forsøker etter beste evne å være forståelsesfulle og medmennekselige. I følge mor er det er opp til Gud/Allah om barnet skal leve eller dø. Det er da det er vanskelig å forstå. Er det mangelen på kunnskap, en følelse av håpløshet som et resultat av fattigdom, eller manglende tillitt til helsetjenesten?
I Tanzania dør det 270 barn under fem år hver dag grunnet
sykdommer som vi anser som enkle å forebygge og behandle. Dette er sykdommer
som malaria, lungebetennelse og diaré. Det er store sosioøkonomiske og
geografiske forskjeller i barnedødelighet, hovedsakelig på grunn av ulikheter i
tilgang til bruk av helsetjenester. Så muligheten for overlevelse avhenger av hvor
du bor og økonomisk status (Unicef, 2020). I 2015 var det 67 dødsfall per 1000
levendefødte. Dessverre er det minimal progresjon siden den gang, grunnet en
raskt økende befolkningsvekst noe som igjen øker etterspørselen etter utdanning
og helsetjenester. Videre påvirker dette ressursene som kreves for å tilby
disse tjenestene, som heller ikke klarer å henge med på hastigheten på den
økende etterspørselen (Worldbank, 2019).
 |
| Nytt, men foreløpig ubrukt operasjons-bygg |
Så hvordan forstå det som er uforståelig? I 2003 sa daværende utviklingsminister Hilde Frafjord Johnsen at fattigdom er vold mot menneskers verdighet. Det kan jeg si meg enig i. Fattigdom er brutalt og den frarøver menneskers grunnleggende behov. Det er lettere å forstå det uforståelige når man forstår sammenhengen mellom fattigdom, lav utdanning og helse. Så kanskje er det ikke så uforståelig å overlate kontrollen til noe som er høyere enn en selv, når en ikke ser andre alternativer.
Vi står på og vi gir ikke opp, selv om det er vanskelig. Det
skal være mulig å finne gode løsninger, men det tar tid, krever tålmodighet,
kreativitet, tillitt og både menneskelige og økonomiske ressursser.
 |
| Ny dag, nye muligheter |
Tuko pomoja <3
Varm hilsen fra Lise
Kilder:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar