Siste introduksjoner i programområdene..og litt til..

Siste innspurt med introduksjoner

Forrige helg var det noen av oss som tok en tur til Kilimanjaro-regionen for å se oss litt rundt og nyte litt tørrere klima og litt avslappende kvelder. Dessverre viste ikke Kilimanjaro seg gjennom skydekket, men vi hadde likevel en fin tur. Mandagen var vi igjen klare for siste innspurt og siste uke med introduksjon til de ulike programmene. Det har vært veldig spennende å få en grundig beskrivelse av programmene og få se hvordan de fungerer i praksis.

"Kom ta min hånd og bli med meg på en tur rundt i byen,
så skal du snart få se at du tar fullstendig feil..."

Blomster i hagen ved Marangu hotel i
Kilimanjaro-regionen

Det kan for mange være mye informasjon å lese på disse to innleggene vi har hatt, men vi føler det har vært viktig å forklare hva det hele er bygget på. Og jo mer vi har sett av de forskjellige programmene, jo mer skjønner vi at det er en rød tråd gjennom dem, som binder det ene området sammen med det andre. TICC og HAMA gjør en viktig og nyttig jobb i områdene rundt her i Tanga. Det er godt å få se i praksis hvordan det fungerer. Fra nå av skilles våre veier, og Lise skal videre i programmet "Children under Five and Pregnant Women", og Wanda skal følge "School Health", så dette blir siste "fellesinnlegg" fra oss i denne omgang.

Village Stay

Studentene skal i løpet av oppholdet her i Tanzania bo hjemme hos en lokal familie i en uke for å lære mer om kulturen og deres levekår. De skal følge familien i alle dagens oppgaver og rutiner, være med å lage mat, vaske klær og hjelpe familien med det som trengs og gjøres. I tillegg skal studentene i løpet av uken forberede et tema som de ønsker å vise for landsbygden de bor i. Det kan være et aktuelt tema som de ønsker å rette fokus mot, for eksempel; drikke nok vann, tannhelse, ernæring, førstehjelp osv. Torsdag i uken de er ute i «Village stay» skal studentene ha en minikampanje der de viser innbyggerne hva de har jobbet med. Temaet blir presentert i landsbyen på et «Under the tree-meeting». Dette er møter der landsbyens beboere samles i skyggen av ett stort tre som de bruker som samlingslokale. På denne måten kan man nå ut til de ulike landsbygdene, og være med å øke kunnskap og bevisstgjøring blant de lokale. Studentene som er i Village Stay denne uken har valgt tema «Dental hygiene».  Når de neste uke skal delta i programmet Community awereness skal dette være temaet i deres kampanje, som de skal fremføre ved to ulike landsbyer.

Her fra landsbygda som studentene har bodd i den siste uken.

Studentene er naturligvis spente før dette oppholdet. Det er stilt noen krav til familien de skal bo hos, blant annet at det skal være senger til alle, med rene sengeklær, myggnett, vifte, tilgang på rennende vann og toalett (som regel har man her arabiske toalett, porselenshull i gulvet). Det er også et krav om at minst en av husstandens medlemmer må kunne noe engelsk. Deres veileder og programansvarlig sykepleier kommer innom daglig for refleksjon og oppfølging.

Kjøkkenet 

Studentene kikker på grønnsakshagen

Lise i grønnsakshagen 

De aller fleste studentene syns oppholdet går mye bedre enn de først hadde forestilt seg, og mange tenker nok at det kunne være enda litt lengre. Samtidig setter de pris på å komme tilbake til senteret og benytte seg både av dusj og toalettfasiliteter. 


De studentene som kom tilbake til TICC søndagen som var, forteller at de har hatt en fantastisk uke med mye gøy og lite utfordringer. På fredagen var det de som laget maten til familien, og «Fredags Taco» ble en ny favoritt på menyen deres.

Studentene hjelper til med forberedelser til måltid

Hjelper Mama Amina å rense risen til lunsj

     

Education support program

Tirsdagen ble vi introdusert for Education Support Program. Dagen startet med en innføring i hvordan undervisningsprogrammet i Tanzania er bygd opp og videre hvordan programmet driftes.

Skolesystemet i Tanzania er ulikt fra Norge på flere områder. De arbeider innenfor et system som kalles for 7-4-2-3 system. Det vil si 7 år med Primary School, etterfulgt av 4 år med Secondary School (ordinært nivå), igjen etterfulgt av 2 år med Advanced Level. I etterkant av det trettende året med Secondary School kan studenten gå videre med Advanced Certificate eksamen for så og begynne på høyere utdanning (høgskole og universitet).

Bilde hentet fra TICC sin hjemmeside

Det er estimert at 5,1 millioner barn mellom 7 til 17 år ikke går på skole. Skolegang er gratis i Tanzania frem til fylte 15 år, men dessverre er det mange fattige foreldre som ikke har råd til skoleuniform eller skoleutstyr og dermed blir mange barn fratatt muligheten til å gå på skole. Et økende problem er også at det er flere foreldre uten skolegang, som ikke ser nødvendigheten eller viktigheten av å sende barnet sitt på skolen. Og det er viktig å legge til at det er gjerne store familier her i Tanzania, derfor er det flere barn innenfor samme familie som ikke blir sendt på skole. Dette er en svært uheldig situasjon, da utdanning er nøkkelen til å komme seg ut av fattigdom. Så mye som én fjerdedel av barn mellom 15 og 24 år kan hverken skrive eller lese.

Til tross for at skolegang er gratis i Tanzania frem til fylte 15 år, er gjennomsnittlig pris for skoleutstyr (uniform, bøker og penner) på rundt 50 dollar i året som tilsvarer ca 500 kroner, eventuelt transport til og fra skolen er ikke medberegnet i prisen. Mange familier i Tanzania bor i fjerntliggende områder, og har derfor svært lang skolevei. For de familiene som har økonomi til det, er det mulighet for både privatskole og boarding school (internat skole).

Tenårings jenter er de som minst sannsynlig vil motta Secondary Education. Det er estimert at 2 av 5 jenter i Tanzania gifter seg før fylte 18 år. Jenter som blir gravide og fortsatt går i Secondary school blir også utvist fra skolen, da dette anses som uanstendig og i mot skolens moral. Det er mange jenter som ønsker å begynne på skole igjen etter fødsel, men møter dessverre på diskriminering fra ledelsen. Dersom de kommer inn igjen må de i tillegg betale en ”re-entry” avgift på ca 180 kr, som igjen kan være et hinder for mange av dem.

Bilde hentet fra TICC sin hjemmeside

En annen sårbar gruppe elever her i Tanzania er de barna med funksjonsnedsettelse. Det finnes mange barrierer for denne gruppen, og deltakelsen er lav i både Primary School, og enda lavere i Secondary School. Mange av disse har ikke tilgang til verken rullestol, krykker, briller eller høreapparat. Videre er det få lærere som får undervisning i hvordan de skal ta vare på et barn med funksjonsnedsettelse eller de med lærevansker. Nok en barriere er store klasser, ofte mellom 60-100 elever per klasse og én lærer.

For å kunne begynne i Secondary School må eleven bestå en avsluttende eksamen (The Primary School Learning Examination (PSLE). Denne eksaminasjonen har ført til at så mange som 1,6 millioner studenter hvert år står uten skoleplass som følge av for dårlige resultater. Målet med PSLE var å forbedre undervisningskvaliteten alt i alt i Tanzania, men konsekvensen av dette har blitt en stor reduksjon av antall elever inn i Secondary school.

Education Sponsor Program ble startet som et privat initiativ på 90 tallet av Ruth og Odd, samt deres venner på bakgrunn av HIV og AIDS epidemien som førte til mye død i mange familier. Flere barn mistet sine foreldre og mange mistet derfor skolegang. Ved hjelp av sponsorer har flere tusen sårbare barn og unge fått muligheten til å gå tilbake til skolen, og en mulighet til å komme seg ut av fattigdom og fullføre sine drømmer.

Bildet hentet fra TICC sin hjemmeside

Vi ble introdusert for en elev og en student som blir fulgt opp i Education Support Program. Eleven gikk fortsatt på Primary School, mens studenten er egentlig i alderen hvor de fases ut av programmet, for så å gå videre ut i arbeid. Sistnevnte har flere utfordringer med tanke på å få seg arbeid grunnet albinisme. 

Programmet ser nå på alternativer for å hjelpe vedkommende, slik at studenten får mulighet til å tjene egne penger. Vi besøkte blant annet et College for å se på ulike programmer som kunne ha passet, men mange av programmene krever godt syn og derfor ikke veldig aktuelle for vedkommende da hun sliter med dårlig syn grunnet albinisme. Programmet ser i skrivende stund på andre mulighet som kan passe, blant  annet en systue som skal starte opp i byen for personer med funksjonsnedsettelse. Studenten må først og fremst få tilpasset riktig briller, dette har blitt forsøkt gjentatte ganger uten hell.

Den andre eleven som vi ble introdusert for sliter med korttidsminnet samt utfordringer kognitivt. Vedkommende går i en klasse for barn med lignende utfordringer og andre funksjonsnedsettelse. I denne klassen skilles det ikke mellom alder og det var ca. 50 elever i denne klassen. Enkelte elever bytter mellom spesialklasse og ordinærklasse ut i fra hvordan de presterer. Her igjen kommer utfordringen med store klasser, hvor elever som trenger ekstra oppfølging ikke får den oppfølgingen de burde. Derfor hender det ofte at barnet må tilbake i spesialklasse. Eleven i programmet gjør det i skrivende stund bra, og skal igjen vurderes i mars om vedkommende skal over i ordinærklasse. Vi har forresten aldri blitt så hjertelig mottatt noen gang, som vi ble av disse barna :) 

Det er i dag 125 barn og unge som er i sponsor programmet, og de som sponser får jevnlige oppdateringer på hvordan det går med barnet. Noen av studentene som har mottatt støtte er i dag utdannet innen pedagogikk, juss, medisin, turisme, antropologi, utvikling med mer. Det er også flere i sponsorprogrammet som i dag arbeider i HAMA og TICC.

Bilde hentet fra TICC sin hjemmeside

Family home

«Å skape et hjem i trygge omgivelser for barn»

Det første Familie hjemmet ble etablert i 2006, før TICC var startet. Den gang var det som en konsekvens av de store tallene foreldreløse barn etter HIV/Aids dødsfall. I 2017 var det 32.000 Aidsrelaterte dødsfall her i landet.

 I Tanzania lever mer enn 67% av befolkningen under fattigdomsgrensen. Mange barn lider under foreldrenes lave eller fraværende inntekt. De senere årene har også flere og flere fått problemer med rus og alkoholavhengighet. Det er ikke uvanlig at fedre finner seg nye familier, og etterlater seg både kone og barn bak seg. Noen ganger kan mødre jobbe, men da bor ofte barna hos andre slektninger. Mange av de barna som vokser opp under slike utfordringer og ustabile familieliv, vil aldri kunne gå på skole eller oppleve en trygg oppvekst.

13% av alle Tanzanianske hjem har minst ett familiemedlem med funksjonsnedsettelse. De mange hjemmefødslene samt få ressurser på sykehusene øker risikoen for fødsels-komplikasjoner. I tillegg til at oppfølgingen av disse barna er svært begrenset er behandling, utstyr og tiltak kostbart. Mange har heller ikke penger til å oppsøke sykehuset da de ikke har råd til transporten dit.

TICC har åpnet flere Familiy homes. Et av dem, Bahati House drives ved hjelp av en stiftelse som ble opprettet av de tidligere frivillige ved TICC. I Magdalene House er alle barna enten i et studieforløp eller har fått seg jobb. De har alle fått støtte fra TICC sitt Education Support Program. De to sistnevnte driftes fremdeles av TICC.

Begge disse to familiehjemmene blir styrt av en voksen som bor i huset sammen med barna og tar seg av dem slik en god forelder skal gjøre. Flere av de barna som tidligere har bodd i disse hjemmene, har i dag fullført sine utdannelser og klarer seg selv. Mange av dem har også fått jobb ved TICC og HAMA og er i dag leder for tilsvarende programmer, eller har andre ansvarsområder ved senteret.

Harriets Childrens Home er for barn med funksjonsnedsettelser og deres mødre. I tillegg til å hjelpe til med det barnet måtte trenge av ulike hjelpemidler og utstyr, forsøker man å hjelpe mor til å finne ut hvordan hun kan tjene sine egne penger. Man ønsker ikke bare gi penger og utstyr, men heller søke å bistå mor med å finne muligheter til selv å utvikle noe.

Å få et funksjonshemmet barn her i Tanzania er forbundet med mye stigma. Man skammer seg og forsøker å skjule barnet for resten av landsbygda. Mange fedre forlater familien, og stifter heller ny i en annen landsby. Igjen sitter mødrene hjelpeløse og uten forutsetning for å kunne klare å forsørge sin familie uten inntekt. Ikke sjelden blir man introdusert for et barn som trenger hjelp når man er ute i et annet ærend eller hos en annen familie som kjenner til en som trenger det. Noen har hørt om, eller noen har sett et barn som ikke har det så godt. Programansvarlig og en representant for sosialtjenesten i Tanga oppsøker familien og forteller om tilbudet.

Bilde hentet fra TICC hjemmeside

På torsdag fulgte vi programansvarlig sammen med 4 vernepleierstudenter på hjemmebesøk til tre ulike familier. Første familien besto av en ung mor med et multihandikapet barn på ca. 4 år. Fødselen var svært lang, og barnet gråt ikke da han ble født. Det er tydelig en skade forårsaket av for lite oksygen ved fødsel. Mor har også to andre barn å ta vare på, og hun bor sammen med barnas bestemor, som helt tydelig viser stor omsorg for barna. Gutten har behov for fysioterapi i tillegg til medisinsk utstyr for å hjelpe med ernærings-utfordringer. Transporten til sykehuset og kostnaden for utstyret er mer enn mor klarer å håndtere. Familien får informasjon om Harriets Childrens Home, og mor får tilbud om å delta. Da vil programmet sørge for at barnet får det vedkommende trenger av medisinsk utstyr og medisiner, og mor vil få hjelp til å finne ut hvordan hun selv kan få inntekt. Mødregruppen hjelper hverandre med for eksempel håndarbeid, sy-prosjekt eller å lage smykker. Så kan de stille ut sine produkter og selge disse ved TICC til en litt høyere pris enn hva man kan finne tilsvarende i byen. Det andre hjemmet vi besøker har en tilsvarende historie. Her forteller også den unge moren om en bekjent i nærheten som og har et barn med funksjonsnedsettelse, som vi og besøker. 

Community Awareness and Campaign og Innovative and Productive Youth.

På onsdagen ble vi med studentene ut på Campaign (kampanje). Dette var studentene som uken før hadde vært i Village Stay. Studentene hadde tatt for seg temaet «To drink enough water”.

Flere av landsbyene her i Tanga ligger ruralt til, og her er ofte kunnskapsnivået lavt grunnet lav utdanning og derfor lav inntekt. Campaign er et godt virkemiddel for å fremme økt bevissthet om viktige spørsmål som er relevante for dem og deres familie. Mangelen på kunnskap resulterer i mange unødvendige problemer som enkelt kan unngås dersom bare kunnskapen når frem. For eksempel er temaer som grunnleggende hygiene, sanitærforhold, rent vann, tannhelse, utfordringer med mental helse, stigma, HIV/AIDS, malaria, mobbing, og rusavhengighet gjentatte problemområder som tas opp i Campaign. Det økende problemet med høyt sukkerinntak har også blitt et stadig viktigere tema. I samarbeid med Youth Groups sprer sykepleierstudentene viktig informasjon og bidrar til å fremme kunnskap i lokalsamfunnet gjennom sang, musikk, dans og rollespill. Musikken får de spilt inn i CC Records-studio her på TICC. Her får de hjelp av programansvarlig som jobber i HAMA.

Youth Group rigger til-

Youth Group er ungdommer som har droppet ut av skole av ulike årsaker. Disse ungdommene blir rekruttert fra de områdene de kommer fra i nært samarbeid med de lokale lederne. Ungdommene i programmet blir undervist i ulike viktige temaer og lager seg personlige mål for veien videre i livet. De deltar i mange av TICC sine programmer blant annet Campaign. De kan også opptre  på TICC med både tradisjonell dans, trommer og sang. Mange av ungdommene i programmet får etter hvert sponsorer slik at de kan ta fagbrev og lignende, enkelte med gode karakterer kan få støtte til å ta høyere utdanning dersom programmet har nok sponsorer.

Se nøye på detaljene på bildene av denne Kangaen.
Ser du kondomen, p-pillene eller spiralen? 

Studentene i action.

Kangaen brukes for å fremme kunnskap hos lokalbefolkningen
 om helserelaterte temaer som ernæring, prevensjon, fødsel og familieliv.

Sykepleierstudentene vi fulgte i kampanjen hadde også vært i studio, og de hadde laget en sang om å drikke nok vann, samt koreografert en flott dans. I starten var både lokalbefolkningen og studentene nokså sjenerte, men i det anlegget var rigget opp og musikken ble skrudd opp på full "guffe", kom én etter én frem på «dansegulvet». Det var fantastisk å se de små danse etter fengende rytmer. 

Lise slang seg med i dansen, mens Wanda observerte nøye fra en krakk hun hadde blitt tilbudt av ei livlig dame. Etter at de fleste av oss hadde blitt litt varme i trøya, og folk hadde kommet fra nært og fjernt (estimert 80 mennesker, små og store), ble vi ønsket velkomne av landsbylederen. 

Deretter åpnet Emmanuell (programleder) kampanjen, mens spente sykepleierstudenter sto klare for å informere om viktigheten av vann, for deretter å fremføre sang og dans. Etter at sykepleierstudentene hadde fremført, var det Youth Group sin tur til å fremføre rollespill om temaet «å drikke nok vann». Etter publikum sin bedømming var det veldig morsomt, alle lo og koste seg. Det var noe utfordrende for oss som ikke snakker flytende swahili J

Neste på programmet var quiz om vann, med premier til de som svarte riktig. Det var helt klart mange som hadde fått med seg innholdet av kampanjen. Dette ble en stor suksess! Gleden av å få en kopp eller en vannbeholder var stor. Til slutt var det spørsmålsrunder, hvor det ble stilt mange gode spørsmål. Hele kampanjen ble avsluttet med «dance off», noe som var fantastisk artig! Vi berømmer studentene for nok en flott innsats J

Nå har vi vært igjennom alle programmene, og det har vært utrolig fint å se hvordan de ulike programmene utfolder seg i praksis. Endring tar tid! Allikevel gir det å fremme kunnskap, støtte en mor, stelle et sår, aktivisere en eldre eller bidra med medisinering en veldig god følelse. Å tenke holistisk er en nødvendighet, og det er lett å se at programmene er flettet sammen og er et resultat av befolkningens behov. De som jobber i TICC og HAMA gjør en fantastisk innsats, og vi gleder oss til fortsettelsen videre! Tuko pamoja! (Vi er sammen)

Siku njema! (Ha en fin dag)

Varm hilsen (33 grader og 96% luftfuktighet)
fra Wanda og Lise