The rains have started

….and the times, they are changing…

Den siste uken har varmen vært intens, mye mer intens varme enn tidligere. Det har virket som om gradene har steget litt for hver dag. Svetten renner uten at du trenger (..eller orker) å gjøre noe som helst. Dagene i praksis, med tette uniformer har vært på grensen til uutholdelig. Kveldene har også vært overraskende varme og klamme. Man sitter med hår som ser nydusjet ut, hele kvelden. I går begynte det å rumle og brake i det fjerne. Noen få dråper, men ikke nok til å kalle det regn. Det var godt å kjenne temperaturen hadde sunket noen hakk i går kveld. Nattehimmelen hadde et grålig slør over de ellers så klare stjernene. I dag åpnet himmelen seg.

Et bananblad gjør nytten. 

I «School health» programmet stod «Home visits» på planen  i dag. Utstyrt med et par paraplyer til fots gjennom buskas og landsbyer, på vei for å veilede foreldre og barna om ulike helserelaterte utfordringer. Vi fikk komme inn under tak utenfor jordhytta, og fikk sitte på en stråmatte ved varmen fra bålet sammen med familien på 7.

Her sitter vi, tørt og trygt mens det dundrer og braker rundt oss

Sleipe og glatte stier. Det blir veldig tydelig for oss hvordan de ulike utfordringene som sår, sopp, skabb og lavt væskeinntak kan oppstå når vi får se det store bildet. Det er sa vi virkelig ser sammenhengen og hvor sårbare disse menneskene er når naturen rår.

Tilbake i bussen kan vi spise maten vår tørt, og vi kan se frem til å komme tilbake til senteret for en dusj og rene klær… De som bor her, har ikke den samme muligheten. Det setter vår opplevelse av denne regnskyllen i ett annet perspektiv.

Men, vi gleder oss over regnet. Det er som forventet, om enn kanskje noen uker for tidlig.

Ikke like godt drenert overalt

Det er nødvendig skal åkrene gro og lagrene igjen fylles. Men det kan naturligvis by på noen ekstra utfordringer også.

Like blid  om vi må dytte bussen, eller gå noen hundre meter til fots

Det kan by på noen utfordringer, dette regnet..

Vi tar beina fatt og tusler hjemover

Litt knall og fall må man regne med

Vi tåler litt regn, men håper det gir seg til helga igjen.

Na kesho pia ni siku . Imorgen er en ny dag 

Å forstå det uforståelige

I følge FN er fattigdom mangel på livsviktige ressurser. Det handler altså ikke kun om mangel på penger, men fattigdom begrenser også menneskers mulighet til å leve verdige liv (FN, 2020). Så hva er egentlig et verdig liv? Vi mennesker er ulike. Vi lever i ulike kulturer, klima, ulike opplevelser av livskvalitet, ulike meninger og verdier. Til tross for at det finnes systemer og fremtidsplaner som skal beskytte oss mennesker er det visse faktorer som er med på å påvirke vår iboende verdighet, og fattigdom er om mulig den mest brutale av de.

Ett av mange jordhus 

Jeg har sett hvordan fattigdom får frem både det beste og det verste i et menneske, men også hvordan fattigdommen kan frarøve håpet om en bedre fremtid. Det er sistnevnte jeg ønsker å skrive noe om i dette innlegget. Når man jobber med de fattigste av de fattige, som vi ofte gjør er det helt forståelig at vi noen ganger kommer over situasjoner vi ikke finner løsninger på. I Tanzania er det ikke noen offentlig støtteapparat (som for eksempel NAV) for enslige forsørgere, bestemødre som tar seg av mange barnebarn, arbeidsledige eller de som er for syke til å arbeide m.m. Dette skaper mange utfordringer og bidrar til enda flere fattige familier.

Det er mange inntrykk å ta innover seg for oss som er ny i denne sammenhengen, og det er mange hendelser hvor jeg virkelig må puste med magen. Forsøke å forstå. Forsøke å se sammenheng mellom fattigdom, lavt utdanningsnivå, synet på menneskeverd og helse. Lite kan sammenlignes med Norge, men det er vanskelig å akseptere at et menneskeliv ikke har samme verdi her som hjemme.

Kjøkken

Det første av FN´s bærekraftsmål[1]er å utrydde fattigdom. Det andre, tredje og fjerde er å utrydde sult, sikre god helse og fremme livskvalitet, -og sikre god utdanning (FN, 2020). Å utrydde fattigdom og sult er kanskje et noe hårete mål, men det er allikevel et mål som må adresseres. Det er disse målene TICC og HAMA jobber med hver dag! Og det er disse målene vi må jobbe mot for å kunne oppnå at kvinner, menn og barn skal kunne leve et verdig liv. Det er liten tvil om at utdanning er en vei ut av fattigdommen, men hvordan finner man vei til utdanning samtidig som man er fanget i fattigdommen?

Sosioøkonomisk status påvirker utdanningsnivå, som igjen er med på å påvirke forståelsen for god helse. I Tanzania er hele 5.100.000 i alderen 7-17 år uten skolegang, og ¼ del av befolkningen kan verken skrive eller lese (TICC, 2020). Vi ser at middelklassen vokser, men at de fattige blir fattigere og det medfører mange konsekvenser for deres liv og framtid. Dette gir seg også klart uttrykk i den økende underernæringen hos barn i Tanga, som det satses på og som vi også jobber med. Konsekvensene av underernæring i småbarnsalder ser vi tydelig i skolen og i vårt utdanningsprogram. De som har hatt stor grad av underernæring som små har store lærevansker, som de vil ha med seg resten av livet. Det blir vanskelig å fullføre skolen og mange dropper ut tidlig av den grunn, dette skaper en negativ spiral som det er vanskelig å komme ut av.

Livsviktig grøt 

Mange av dem som dropper ut av skolen gifter seg tidlig og får flere barn i ung alder. Det er disse familiene vi møter i vårt "out reach program" for barn under fem år. Utdanningsnivået hos mange av mødrene og fedrene vi møter på landsbygda er ekstremt lavt, noe som gjør det vanskelig å gi nødvendig og enkel opplæring om de grunnleggende behovene og betydningen av rett ernæring.

I noen av disse fattige "minisamfunnene" som vokser fram i landsbyene, er det også mye misoppfatninger og mye overtro. Noe som fører til at de hører mer på hverandre, enn på det de får av kompetanse fra helsesenteret eller av oss. Jeg har sett sultne barn som ikke får spise seg mette fordi mor har lært at barnet kan få pusteproblemer ved å spise for mye. Jeg har blitt fortalt at barnet er sulten når det urinerer. Eller at når barnet har hatt avføring så er det et tegn på at barnet er mett.

Ja, vi mennesker har ulik oppfatning av hva som er riktig og viktig, men når det gjelder å dekke grunnleggende behov er vi alle like. Vi trenger fysiologiske behov som mat, vann og søvn. Trygghetsbehov som sikkerhet og beskyttelse. Og sosiale behov som tilhørighet og kjærlighet. Det kan være flere faktorer som kan bidra til at disse behovene ikke tilfredsstilles, men igjen kommer vi ikke fra at fattigdom infiltrerer alle disse behovene og hindrer at mennesker får dekt grunnleggende behov.

Liten hvil

Jeg har vært vitne til at mødre ikke ønsker hjelp. Barnet er sykt og trenger behandling. Til tross for dette blir mor hjemme med barnet. Vi bistår med all den rådgivningen vi kan tilby, forenkler sykdomsbegreper, tilbyr gratis transport og forsøker etter beste evne å være forståelsesfulle og medmennekselige. I følge mor er det er opp til Gud/Allah om barnet skal leve eller dø. Det er da det er vanskelig å forstå. Er det mangelen på kunnskap, en følelse av håpløshet som et resultat av fattigdom, eller manglende tillitt til helsetjenesten?

I Tanzania dør det 270 barn under fem år hver dag grunnet sykdommer som vi anser som enkle å forebygge og behandle. Dette er sykdommer som malaria, lungebetennelse og diaré. Det er store sosioøkonomiske og geografiske forskjeller i barnedødelighet, hovedsakelig på grunn av ulikheter i tilgang til bruk av helsetjenester. Så muligheten for overlevelse avhenger av hvor du bor og økonomisk status (Unicef, 2020). I 2015 var det 67 dødsfall per 1000 levendefødte. Dessverre er det minimal progresjon siden den gang, grunnet en raskt økende befolkningsvekst noe som igjen øker etterspørselen etter utdanning og helsetjenester. Videre påvirker dette ressursene som kreves for å tilby disse tjenestene, som heller ikke klarer å henge med på hastigheten på den økende etterspørselen (Worldbank, 2019).

Nytt, men foreløpig ubrukt operasjons-bygg   

Så hvordan forstå det som er uforståelig? I 2003 sa daværende utviklingsminister Hilde Frafjord Johnsen at fattigdom er vold mot menneskers verdighet. Det kan jeg si meg enig i. Fattigdom er brutalt og den frarøver menneskers grunnleggende behov. Det er lettere å forstå det uforståelige når man forstår sammenhengen mellom fattigdom, lav utdanning og helse. Så kanskje er det ikke så uforståelig å overlate kontrollen til noe som er høyere enn en selv, når en ikke ser andre alternativer.

Vi står på og vi gir ikke opp, selv om det er vanskelig. Det skal være mulig å finne gode løsninger, men det tar tid, krever tålmodighet, kreativitet, tillitt og både menneskelige og økonomiske ressursser.  

Ny dag, nye muligheter 

Tuko pomoja <3 

Varm hilsen fra Lise

Kilder:

https://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal

https://www.fn.no/Tema/Fattigdom/Kvinner-og-likestilling

https://ticc.org/social-programs/education-support

https://www.unicef.org/tanzania/what-we-do/health

https://www.worldbank.org/en/country/tanzania/overview#3

---

[1] En arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030

CLEAN AND COVER!

Etter bare få uker i skolehelsetjenesten er det likevel ikke vanskelig å trekke slutninger til hva som er problemområdene blant skoleelevene. Noe vi ser i hopetall … hver eneste dag … og som kunne vært unngått!! Hvordan kan vi være med å påvirke barna, foreldrene, elevene på skolen, lærere, lokalmiljøet og resten av befolkningen til å rette fokus mot «små ubetydelige sår», som ender opp med å bli infiserte?

Bløtelegge og vaske før sårstell

Da studentene begynte i School Health programmet forrige uke, ble det raskt klart for dem at småsår er noe av det vi møter mest av. I løpet av 4 dager med sårstell på skolene forrige uke, hadde de stelt mer enn 150 sår. Små brannsår fra eksospottene på foreldrenes motorsykkel, brannsår fra glødende kull på kjøkkenet, eller brannsår fra sprutende olje eller kokende vann. Neglrotbetennelse, myggstikk, små kutt på beina, kløende områder med sopp og skrubbsår som det er gått infeksjon i.  Vi kan trolig regne på en hånd de som hadde blitt stelt på et norsk helsesenter eller hos lege. Ikke alle er like ille, men vi må tenke at alle kan bli det Så hva gjør at det blir så alvorlig her?

Sårkanter som trenger oppfrisking

I disse områdene leker barna gjerne barbeint ute. De leker i sanden utenfor huset der husdyra også ferdes. Ikke alle har tilgang på rent vann, kanskje må de kjøpe det. Klærne vaskes for hånd. Mange bor i jordhus som er dårlig ventilert og sparsomt på plass. De fleste deler seng med minst et annet familiemedlem. Det er varmt, og det er klamt …. og bakteriene STORTRIVES her.

Studentene renser sår

TICC og HAMA har gjennom programmene sine som mål å bevisstgjøre befolkningen i landsbyene rundt Tanga by på temaer som angår ulike helseutfordringer. Gjennom skolehelseprogrammet har man nå på 7 av de skolene som har hatt School Check Ups startet «Health Clubs». Disse består av Helselærer på skolen, rektor og representanter fra de ulike klasse trinnene fra 5.klasse som har interesse for å være med på å øke kunnskap og kompetansen blant medelever og lokalmiljøet. De skolene som har opprettet helseklubber, får tildelt ett førstehjelpskrin, med nødvendig utstyret for å stelle sår.

Navn, skole, alder, klasse, og tiltak og om det trengs oppfølging noteres.

Forrige uke var det WorkShop her på TICC, der alle disse skolene og representantene for Helseklubbene var invitert til å finne løsninger for hvordan man nå ut til flere. Møtet foregikk på Swahili, men jeg hadde et lite innlegg (på engelsk, naturligvis 😊, og med mama Suzan som tolk) ifht hva jeg mener er viktig, for å nå ut til flest mulig, samtidig som det skal være enkelt og forståelig for elvene.

Noen av det som kom opp som forslag: 

• At sykepleierstudentene i sin andre programuke skal være med å «lære opp» helselærene og elevrepresentantene til å rense, stelle og dekke til sår.
• At elevene selv kan lage rollespill eller minikampanjer som de fremfører for sine medelever på skolen sin samme dag som sykepleierstudentene har sin minikampanje (siste dag i programmet).
•  At Helseklubbene på de forskjellige skolene har hvert sitt tema de fokuserer på, og reiser rundt til andre skoler for å bevisstgjøre elevene der.

Hver dag etter praksis har studentene refleksjon.  Her har vi den i bussen hjem til TICC.
Dagen blir gjennomgått. Hva gikk bra? Hvordan opplevde du det? Hva tenker du at din rolle var?
Hvordan kan vi lære av det? Kunne man hatt en annen innfallsvinkel? 

Noen ganger reflekterer vi "Under a tree", eller på en tilfeldig plass.
Her spiste vi lunsjboksen vår langs veien på en lokal cafe. 

Det er nødvendig for elevene å forstå viktigheten med å rense og dekke til sår. Da kan de ta denne kunnskapen med seg hjem til familien sin og til landsbyen og lære det videre. Kan hende vil man på denne måten kunne klare å unngå noen av de små sårene som krever stell av oss.

Studentene er blitt dyktige på sårstell og Swahili siste ukene

Tilgangen på ressurser er ikke stor her i Tanga. Det er stor fattigdom i området her, og med kulturen kommer også mange utfordringer vi ikke behøver å tenke på hjemme. Med så store antallet sår vi steller daglig her, kan man forstå at det er store mengder utstyr som trengs. Mye av utstyret får vi av studenter, lærere, ledere og frivillige som kommer hit. Noen har med bandasjer, hansker, plaster, salver og kremer. Selv fikk med meg masse bandasje og forbindingsmateriell fra et kurssenter hjemme som måtte skifte ut alle førstehjelpskrinene de hadde ansvaret for. I tillegg henvendte jeg meg til jungeltelegrafen og ba venner og kjente om å gå gjennom sine medisinskap og førstehjelpskrin. Det ble masse. Tenk, alt dette blir brukt her!! Hjemme ville det bare blitt kastet. Spre budskapet, og send det heller med noen som skal hit som frivillig eller student.

Dette kommer godt med når vi skal undersøke ører og øyne på "Check Up days"

Bandasjer, bandasjer i lange lange baner

De siste to ukene har studentene renset og stelt store mengder sår på flere skoler her i landsbygdene rundt Tanga. De har sett hvor viktig det er å rense og dekke til sår. De har valgt fokustema for sin minikampanje, og i dag har de avsluttet sine to uker i programmet med en feiende flott minikampanje på skolen med tema: CLEAN AND COVER!

Skoleplassen fylles opp

Clean and Cover! Studentene har minikampanje

Studentene demonstrerer viktigheten ved å vaske og dekke til selv små sår for elevene 

Elevene ved skolen har fremvisning av sitt program for studentene

Skoleplassen fylltes igjen med ca 800 barn og stemningen var god. Noen av elevene ved skolen hadde laget innslag de viste for oss. Noen turnet, noen sang og andre danset. Kjekt å få være med å se dette.

Skoleplassen er full, og lydnivået er høyt, men stemningen er super og alle koser seg

Neste uke skal de i Village stay, og kan de har allerede bestemt seg for at CLEAN AND COVER skal være det tema de tar opp med landsbyboerene når de skal ha «Under the tree meeting» der. Deretter skal de ha en hel uke med Kampanje, og får spredd budskapet til flere landsbyer. Det er sånn vi får spredd kunnskap om helserelaterte utfordringer til befolkningen. Ut i skolene der barna er, ut i landsbygdene der familiene, venner, og naboer er. Ut der menneskene er.  

Studentene i Village Campaign har forebygging av sopp som tema

Ikke noe gleder mer enn musikk og dans her i Tanga

Små og store svinger seg

Nå er det helg igjen, og denne helgen skal vi på en dagstur i fjellet. 

Det blir godt å komme litt opp i høyden i friskere og renere luft for en stund. 

Wanda 

Pregnant mothers and children under 5

Habari!

I skrivende stund har jeg snart vært 2 uker i programmet Pregnant mothers and children under 5. Programmet har ikke hatt studenter på snart 3 uker, derfor har jeg fått god innføring i de ulike aktivitetene i programmet før studentene kommer mandag neste uke.

Jeg har blitt vist tre av fire Health Centers som programmet har samarbeid med. Videre har jeg vært på flere hjemmebesøk hos familier som blir fulgt opp av programmet av ulike årsaker. Programmet jobber med de mest sårbare familiene i landsbyene, da det er disse familiene som trenger oss mest. Allikevel ønsker jeg å understreke at jeg har sett mange sunne friske mødre og barn på Health Centers. De stråler der de sitter i finstasen i alle verdens farger og vakre små som titter nysgjerrig på ”mzungu-en ” (europeeren) i hvit uniform.

Inntrykket jeg sitter igjen med etter disse ukene er mange, men det er først og fremst fattigdommen som er mest fremtredende. Det ses en økning i fattigdom blant familier i landsbyene, og jeg har selv sett hvordan særlig mor og barn er de som lider mest. I enkelte familier er det ikke annet å by på enn Chai (te), men til tross for at det er det lille de har, tilbyr de deg gjerne en kopp.

Typisk hus i landsby

Det er vanlig med både fire og fem barn per familie, og det ses en økende trend i menn som forlater hjemmene sine til fordel for en ny familie. Derfor sitter flere mødre igjen med aleneansvar for alle barna med mange munner å mette. Det er vanskelig for mor å finne seg jobb, da mange av barna fortsatt er helt avhengig av mor. Videre ses det mange barn som bor med besteforeldre, da mor forsøker å finne seg arbeid eller leter etter ny mann. Det er mannen som har ansvar for den inntektsbringende kilden i familien, og dersom mannen ikke tar dette ansvaret blir det svært vanskelige levekår for resten av familien.

Hjemmebesøk. Forbereding av frokost

I programmet følger vi opp flere familier som lider under slike omstendigheter. Og man kan i noen tilfeller se at det er sammenheng mellom tap av inntektskilde og fall i percentilskjema (vekstkurve for barn). Hos andre ser man en generell lav kurve som indikerer underernæring eller alvorlig underernæring (grå og rød sone). Ligger barnet innenfor grønn sone, er det normalvektig.

Helsekort for barn under 5 år. Legg merke til fødselsvekt sammenlignet med siste vektkontroll. 

Alle barn under 5 år har hvert sitt helsekort. Dette kortet skal de alltid ha med seg på Health Center. I kortet skrives blant annet vekt, samt utfyllende informasjon om navn, fødested, oppfølging av vaksiner, dersom mor eller barn er HIV smittet, oppfølging for neste time og andre kommentarer. Dette er et svært godt hjelpemiddel for helsearbeiderne på klinikkene. Er det fylt ut på riktig vis er det er enkelt å følge opp med både vaksiner og andre helseråd. Særlig er det et godt redskap for å oppdage barn som står i fare for underernæring, eller de som allerede er underernært. Denne uken fikk jeg oppleve akkurat dette. Etter å ha veid 70 barn, og kikket i 70 helsekort, oppdaget vi flere som ikke fulgte vekstkurven sin. Mama Bestina (Tanzaniansk sykepleier i HAMA-programmet) og jeg inviterte i etterkant mødrene til en prat om ernæring. Mødrene kjenner godt til helsekortene og ser selv at barnet deres ikke ligger innenfor normalen i vekstkurven. Flere forteller om dårlig appetitt, men ingen sier noe om økonomi. Noe som ikke er overraskende. Allikevel er det ikke vanskelig å se bekymringen deres over at barnet ikke vokser slik det burde.

Mama Bestina og meg på hjemmebesøk

”Veiestasjonen” er et stort utvendig område, med tak over. Det er benker hvor mor og barn kan sitte å vente på sin tur. Det er ofte mange innom hver dag, så her er det ypperlig å benytte tiden til undervisning eller informere om ulike helserelaterte temaer. I går var det for eksempel informasjon om cervical cancer (livmorhalskreft) og for de som ønsket (under sterk oppfordring) kunne få sjekket seg samme dag. Et flott tiltak! Her skal også studentene få bryne seg på et utvalgt tema, ofte er det relatert til ernæring, hygiene og prevensjon

Kampanje for familieplanlegging. Dette er "veiestasjonen"

En annen viktig aktivitet på Health Center for barn er vaksinasjon. Vaksinasjonsprogrammet i Tanzania følger WHO sine retningslinjer og alle barn får vaksinene gratis. Disse inkluderer: BCG, polio, hepatitt B, pneumokokk, rota og meslingvaksine. I tillegg får de vitamin A -og ormekurtabletter. Det er godt beskrevet på helsekortet når det er tid for de ulike vaksinene.

Rota-vaksine for oralt bruk

Familieplanlegging er en annen sentral del av arbeidet på Health Center grunnet den store befolkningen i Tanzania. Mødre får ofte barn kort tid etter siste graviditet, noe som er en stor påkjenning for kroppen og det blir mindre tid til de andre barna i hjemmet. Her snakkes det om viktigheten av familieplanlegging og informasjon om de ulike prevensjonsmidlene (p-piller, p-stav, p-sprøyte og spiral er de mest brukte). Det anbefales i første omgang både p-stav og spiral grunnet lang varighet, derfor lettere å redusere antall svangerskap kort tid etter nylig graviditet. Det jobbes med å få menn til å bli med i disse samtalene, men det er fortsatt en lang vei å gå før det blir en selvfølgelighet.

Dette bilde henger på rommet mitt. Budskapet er: Bruk kondom

Gravide mødre følges gjennom svangerskapet. Her kontrolleres termindato, fundusmål, blodtrykk og palpering av abdomen for å dokumentere barnets stillingsleie. Gravide har i likhet med barna et eget helsekort for gravide, hvor det dokumenteres underveis. Gravide får ved disse konsultasjonene myggnetting, ormekur, jerntabletter og forbyggende medisiner mot malaria. Mødre med HIV følges opp ved en egen enhet ved Health Center, her får de konsultasjonstimer, samt utlevering av livsviktige medisiner.

Ormekur til gravide

Jerntabletter til gravide 

Veldig mye er bra, men det er også veldig mye som kan bli bedre. Dessverre er det mye som må endres på systemnivå for at befolkningen skal få bedre levekår, så derfor er det så viktig at programmene når ut til de som ikke kan vente. Vi er involvert i noen få familier sammenlignet med hvor mange som også lider under samme skjebne. Allikevel må vi holde fokus på den jobben vi gjør med de ressursene vi har. Det føles godt å kunne bidra med medisinering mot skabb på små barneføtter, tilberede grøt som metter små mager og til slutt få forsiktige smil fra en liten en som plutselig får litt ekstra energi.

Nå gleder jeg meg til å ta imot studentene på mandag. Håper de vil trives like godt som det jeg gjør.

Tuko pomoja <3

Varm hilsen fra Lise.