fredag 15. mars 2019

Over halvveis

Nå er vi over halvveis i vårt opphold her ved TICC. Vi lever sakte i African time, men tiden går likevel veldig fort.

Forrige uke kom det endelig litt regn. Luften har vært dirrende het siste tiden, og vi har hatt det svært varmt og klamt. Overraskende utfordrende i forhold til veiene hva bittelitt regn kan gjøre. Det blir spennende å se hva regntiden fører med seg når den starter om en liten måneds.

Våte veier gjør fremkommeligheten noe utfordrende


Siste tiden har Gro vært i Mental Health. Dette kan være et tøft program for både studenter og andre. Diagnosene er ikke helt som hjemme, og psykisk helse er ikke et sterkt prioritert område i Tanzania. Siden det er få psykiatere har sykepleierne i psykisk helse en utvidet rolle i forhold til både diagnostisering og medisinering sammenliknet med hjemme. Programmet som drives av HAMA kan i svært grove trekk sammenliknes med psykiatrisk hjemmesykepleie. Psykiatrisk sykepleier foretar hjemmebesøk hvor den psykisk syke får vurdering, samtale og medisinering. Pasientene kategoriseres etter sykdommens alvorlighetsgrad med rød, gul, grønn og hvit hvor de som befinner seg i hvit kategori er på vei ut av programmet. Pasientene som innlemmes i dette programmet får gratis medisiner brakt hjem til seg. Noe av det som er interessant er at diagnoser som for eksempel epilepsi faller inn under en psykiatrisk diagnose her nede. En av årsakene til dette er at sykdommen "sitter i hodet" og blir derfor psykiatrisk. Det er også få nevrologer her i Tangaregionen, så med dette systemet får de både medikamentell behandling, opplæring og undervisning av pårørende og redusering av stigma i landsbyen de bor i.

Bak fra venstre: Gro Halten, Julie V. Kongtorp, Sunniva Tangvald, Mr Clement, Mr Msami og
Foran fra venstre: Elise Ånes Bjerke, Synne C. Nesse og Johanne Hager


En av dagene var vi hos en tradisjonell healer. De brukes mye av pårørende til psykisk syke for behandling av for eksempel schizofreni, epilepsi eller andre diagnoser. Det som var spesielt for denne healeren var at hun krevde at pasienten hadde vært til lege først før hun tok i mot de for tradisjonell behandling. Healeren var kledd i en lang kjole med striper i svart, hvitt og rødt og et stort rødt klede. Dette er "uniformen" som bekrefter at hun er healer. Behandlingen består av røkelse, pulver og røtter,  noe wichcraft og en stor del overtro. Hun påstod at hun hadde hun hadde fått døde til å gjenoppstå og å kurere et vidt spekter av diagnoser.

Krukker og remedier hos healer


Siste uker har Berit vært i Village Stay, School Health og Family Support. I ukene i skolehelsetjenesten fanget vi opp et barn som hadde vanskelige hjemmeforhold og utbredt hudsykdom. Dette ble meldt til helselærer på skolen, og det ble bestemt at vi skulle foreta et hjemmebesøk. Hjemmebesøket førte til at hele familien tas inn i programmet Family Support. Dette programmet hjelper de fattigste og dårligst stilte familiene som ikke makter å dekke de mest grunnleggende behov. Videre foretok vi flere hjemmebesøk og var også i kontakt med sosiale myndigheter i Tanga. Gutten fra skolehelsetjenesten ble tatt med for grundig medisinsk utredning. Vi fikk til slutt tillatelse til å kjøpe ny skolesekk, skoleuniform og sko til gutten. Vi sørget også for at familien hadde noe å spise til lunsj denne dagen. 

Disse ukene har gitt sterke inntrykk og  opplevelser, men det er godt å se at små bidrag nytter. Når programmene jobber så tett sammen, og overgangen er glidende, fører det til en visshet om at barnet vil følges opp videre. 


Studentene hjelper til med å lage lunsj
Berit og Mama Zainab i Tuktuk




















Studenter i Village. Fra venstre Clara Saenger, Kari, Skavlebø Aas, Thomas Bratsberg,
Martine Eriksen, Denise Tøn og Pia Sørensen


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar