tirsdag 15. oktober 2019

Et innblikk i programmet mental health.


Denne uka har det vært store utfordringer grunnet mye regn. Bare lørdag kom det 100 mm nedbør!! Dette bød også på utfordringer i forbindelse med nett tilgang. Vi er derfor forsinket med ukas blogginnlegg. 

POLE SANA <3 


De siste to ukene har Iselin fulgt programmet mental Health sammen med 5 studenter fra USN.

Som nevnt i tidligere innlegg så bor det 50 millioner mennesker i Tanzania, og det finnes ET sykehus som er spesialisert innen psykiatri. Det er utdannet 18 psykiatere i hele landet, 8 praktiserer i Tanzania, de andre er flyttet utenlands. Som vi forstår utfra disse tallene er det lite fokus på mental helse generelt, og dette programmet ; Mental health er derfor unikt i Tanzania. Her jobber de med å følge opp pasienter i sine hjem. I tillegg til dette er det pårørende grupper og tilbud om miljøterapeutiske aktiviteter . 





Hver tirsdag og torsdag møtes en gruppe for å lage produkter i Occupational therapy. Det er de samme menneskene som møtes gjennom et år. Slik jeg opplever disse gruppeaktivitetene kan  de skape et grunnlag for vennskap, kunnskapsdeling, mestring og trygghet.


Systue og butikk med produkter som er laget.



Sentret ble startet i 2011. Her jobber Dr Minja som er lege, Mr Clemet  og Mr Msami som begge er psykiatriske sykepleiere. I Tanzania blir menn automatisk psykiatriske sykepleiere etter endt  sykepleierutdanning. Mens kvinnelige sykepleiere blir jordmødre. Målet for mental helse Tanga er at pasienten og familien skal leve et så  tilnærmet  normalt liv som mulig.




Lokalet til Mental Health ligger i dette bygget i 2. etg. Huset ligger på et sykehusområde som heter Bombo. Her har de to møterom, kantine, toaletter, fellesområde og kontorer. 


Som psykiatrisk sykepleier i Tanzania har man en litt annen rolle enn hjemme. Her kan psykiatrisk sykepleier sette diagnose og ordinere medisiner. Diagnosene som benyttes her er schizofreni, rusutløst psykose, depresjon og bipolar lidelse. Epilepsi er også en diagnose under mental helse. Dette handler om at sykdommen sitter i hjernen.



Fellesrommet. 


Programmet har redusert antall pasienter da man så viktigheten av bedre tid hos den enkelte med fokus på kvalitet. Det er pr i dag 40 pasienter i programmet. ( såvidt vi har erfart til nå er den yngste i programmet 17 år)
Mental health utfører hjemmebesøk ca annenhver uke hos hver pasient. Ved behov eller tilbakevendende  symptomer øker man besøket opptil flere ganger pr. uke.

Vi ser  pasienten i sitt miljø, møter familien og deres barn. Her gjøres viktige observasjoner for den helhetlige vurderingen av pasienten. 
Miljøet rundt oppfølging kan foregå på en benk, under et tre, i pasientens hjem eller i noen andres hjem. 




I motsetning til hjemme i Norge hvor samtaler ofte foregår under 4 øyne med lukkede dører,  kan gjerne hele familien delta her. I tillegg kan det komme innom naboer og andre tilfeldige forbipaserende. For meg oppleves det som omsorg og at nettverket her er sterkere enn hjemme i Norge.  Det er en rikdom i det å  ha nære relasjoner, eller som Per Fuggli sa det så fint: "Å være en del av flokken sin".
Vi må likevel  jobbe  videre med viktigheten av å ivareta taushetsplikt og skjerme pasienten ved behov. Det er viktig med større åpenhet i  samtaler ift stigma,  som er en stor utfordring her i Tanzania. Kunnskap om mental helse,  og at det er sykdom på lik linje med somatiske sykdommer ligger enda langt frem i tid.





Da mental helse er forbundet med stigma, og det å få behandling på sykehus koster mye, velger  mange å bli behandlet hos tradisjonelle healere. Healerne har fokus på behandling fra naturen og bruker trær, blader og blomster.



Healeren vi møtte sa han var utrolig stolt av jobben sin. Han har mulighet til å kurere mennesker ved å gi ut medisiner som både er billige og enkle og få tak i. Han oppga at ca 60 prosent av den tanzanianske befolkningen tror på tradisjonell behandling. Om han ser at han ikke kan hjelpe pasienten så er han behjelpelig med å få sykehuset til å ta over behandlingen. 


To uker i mental helse har inneholdt mange inntrykk og skapt  ny forståelse for meg. Jeg vil komme nærmere tilbake til min arbeidshverdag  i senere innlegg

Sissel har de to siste ukene fulgt 2 ulike grupper i  school health program da det har vært mange studenter i praksis. Hennes opplevelser og erfaringer kommer i neste blogg:-) 


DONATION RUN!
Onsdag 9. Oktober ble det arrangert Donation Run. Dette er en årlig begivenhet som  blir gjennomført vår og høst, for å kunne samle inn penger til de ulike programmene i HAMA. Alle inntektene i HAMA  er basert på sponsorer og donasjoner. Disse er hovedsaklig Norske. Hurra for alle gavmilde nordmenn, -og kvinner:-)
 Studenter, ansatte og solidaritetssykepleiere oppfordres til å delta i donation run ved å løpe så mange runder (ca 400 meter) som de klarer på 45 minutter. Alle oppfordres så til å få venner og familie til å donere et valgfritt beløp. Her teller hver eneste krone<3 
Årets beløp for donation run blir klart iløpet av uken. Annonsering av dette kommer i neste innlegg. 








Har du lyst til å bidra er det ikke for sent. Vipps valgfritt beløp til

 Iselin 976 22 567 eller Sissel 975 71 393.


VI GAV JERNET !! :) <3 


ASANTENI <3
























Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar