Lærerike dager i School health.

Sissel er fortsatt i programmet school health , og her kommer en smakebit fra utfordringer man møter.

Hver eneste dag i school health programmet er lærerik og gir ny kunnskap til både studenter og meg som helsesykepleier. Det er sant som det er sagt i ordtaket, «den som tror han er ferdig utlært, er ikke utlært, men ferdig»

Her er det nye og ukjente utfordringer hver dag, og det er trygt og  lærerikt å være sammen med erfarne mama Susan (sykepleier) ute i praksis. Her blir jeg også titellert som mama Sissel;)
I tillegg til mama Susan er  Castus med som ansvarlig for programmet og som tolk.

Mandag for 2 uker siden  var vi på en skole for å gjøre check up (kartlegging av fysisk helse og trivsel ) og gjøre sårstell. Det er mange småsår, spesielt på føtter og legger. Mange går barbent eller i flip flops , og som barn flest får de fort skrubbsår og sår på tærne. Forskjellen er at her blir det ikke renset og satt på plaster med en gang, så det blir ofte betennelser i de  ellers harmløse sårene.

Denne mandagen kom det en 12 år gammel jente som hadde fått kokende grøt på leggen sin for en uke siden.  Vi( studentene og jeg)tenkte at dette kan vi ikke ta hånd om.

Jenta forteller at nabokona har stelt såret etter en gammel tradisjon , hun har lagt kaninpels i brannsåret. Dette skal etter oppskriften lege såret, og ligge til pelsen mm faller av. Såret lukter og ser ikke bra ut!
Mama  Susan bløter opp « lokket av kaninpels» med kokosnøttolje. Vi vasker med Nacl  , og da ser såret ut som på bilde 2.

 Vi legger på et tykt lag med Silvercream og jelonet vaselin kompress samt en selvheftende kompress vi er så heldige å finne  i posen med kompresser ( det er vanskelig å få tak i gode selvheftende sårutstyr her nede, så det meste er  tatt med fra Norge av sykepleiere som kommer hit)
Neste gang vi skal stelle såret er ikke jenta på skolen og vi kjører hjem til landsbyen hvor hun bor. Det er en klassevenninne som får fri fra skolen for å vise hvor hun bor.

Jenta er hjemme og føler seg ikke i form, hun er varm og har nok feber. Vi steller såret på samme måte som sist og mama Susan gir faren beskjed om å kjøpe antibiotika til henne( det kjøpes over disk på apoteket , som vi kjøper en pakke Paracet ..) Hun får også nøye innføring om å skifte på såret selv i helgen  og får det utstyret hun trenger av oss. Vi instruerer i hvordan koke saltvann slik at hun kan skylle leggen og vaske såret. Slik må man gjøre det her, det er ingen sårpoliklinikk eller legevakt som kan ta hånd om dette.
Bilde 3.

Tirsdag møter vi spente opp på skolen ( mandag var en offentlig høytidsdag ), og vi møter en blid og fornøyd jente som viser oss leggen sin.
Bilde 4

Fra bilde 1 til bilde 4 er det gått 8 dager! Det er bare så moro å se!! Såret er helet,
og hun får råd om å ha på kokosnøttolje for styrke huden videre.

Tradisjonen med kaninpels er ikke noe som anbefales, og det er en stor del av det forebyggende arbeidet her i Tanga å være på hjemmebesøk og ha kampanje i landsbyene  for å gi de kunnskap om bl.a hygiene og ernæring .

Som tidligere nevnt er tær og føtter utsatt for sår da de ofte går barbent, også fordi det er mest praktisk for dem å gå barbent når regnet pøser ned og de må vasse i vann på vei til og fra skolen.
En elev hadde en vond tå, og en observant student så en liten gul blemmeaktig flekk på en tå. Se bilde nr 1.

Mama Susan visste hva det var, og dette måtte vi få ut av tåa. Hvis ikke kunne denne parasitten , - som legger egg under huden formere seg, og også vokse seg mye større. Vi hadde ingen kanyle, så løsningen ble å bruke en desinfisert sikkerhetsnål . Man bruker det man har, så å være en praktisk person er en god egenskap her.
Bilde nr 2.

Forsiktig måtte vi få den ut av tåa uten og få hull på den, ellers kunne det bli igjen egg i sårhulen som ville forårsake flere åmeaktige parasitter. Dette lyktes vi med som bilde nr 3  og 4 viser.

 Det er store utfordringer med hudproblematikk generelt hos barna. Sopp i huden, skabb og ringorm  skal dere derfor få lese mer om i senere blogginnlegg .

Vi sa vi skulle komme tilbake til hva Donation run innbrakte av inntekt for HAMA sine programmer, men vi har ikke fått tilbakemelding på dette - så vi følger det opp neste uke.

Det har vært store utfordringer med veinettet de siste par ukene , pga  uvanlig store nedbørsmengder i denne årstiden . Men vi har kommet oss på arbeid , og det er jo ikke alle som får transport i skikkelig pynta biler som denne

HAKUNA MATATA <3

Neste uke blir det flere oppdateringer fra mental helse, fra Iselin, som blant annet skal være med på kampanje i landsby. Gled dere. ት