Fortsettelse av schoolhealth

Siden forrige innlegg fra school health har Sissel vært sammen med dyktige sykepleiestudenter fra USN og UIA. De sier alle at school health er en super praksis hvor de får deltatt i kartlegging av helsetilstand. De får praktisert sårstell og får følge opp elever med helseutfordringer ved hjemmebesøk. De får konkret utført praktiske sykepleieoppgaver, og deltatt i forebyggende arbeid ved å kartlegge kunnskapsnivået hos omsorgsgiver og bistått med råd og eiledning.

Studentene ( og jeg:-)) får satt Swahili og bruk av kroppsspråk skikkelig på prøve hver eneste dag , og får kjent på hvor utilstrekkelig man føler seg ved mangel på felles språk. Vi har flotte tolker med oss ute i felten, men alle de små nyansene som vi ofte opplever når vi snakker sammen er det ikke alltid så enkelt å få frem, når man må bruke tolk hele tiden. Dette gjør at mange av studentene blir veldig gode på å observere, og til og med legger merke til ting de kanskje ellers ville oversett, fordi de kan observere barnet og tolken ved oversetting

Hjelp til kosting før helsesjekk Vi ser gjennomgående mye av de samme fysiske helseplagene barna har når vi gjør «check- ups». Det er daglig 80-90% av barna som får helsesjekk på skolen, som har soppinfeksjoner , skabb eller ringorm . Her i Tanzania skyldes dette i hovedsak fuktig hud og hår og manglende kunnskap om hygieniske forhold . Hudsopp trives i varme og fuktighet. Den kan vise seg som sopp på hårbunnen, på kroppen( også som ringorm).

Det som er så bra er at vi kan behandle sopp og ringorm med en naturmedisin utviklet av en tradisjonell healer fra Tanga! Denne healeren , Waziri Mrisho( 1905-1994) utviklet ulike typer medisiner fra ulike trær fra bushen.
I 1989-90 arbeidet en gruppe TWAG ( Tanga aids working group)ved Bombo sykehus Tanga.
Ruth Nesje ( sykepleier , har jobbet med en rekke banebrytende utviklingsprosjekter i Tanzania siden 1984, og vært direktør ved TICC senteret siden oppstarten) tilhørte denne gruppen, og de arrangerte et seminar for å se på både konvensjonell behandling og tradisjonelle healere relatert til HIV - Aids utfordringen.
De kom da over Waziri Mrishos medisin som viste seg å øke CD4 ( HIV viruset benytter CD4 som ankerpunkt når viruset skal komme seg inn i cellen) og også styrke immun forsvaret til HIV pasientene. Disse medisinene ble også brukt i Norge, i nesten 10 år! ( da de hadde vist så gode resultater her i Tanzania ved å svekke viruset og øke CD4 nivået
Man så at disse medisinene ( videreutviklet av Waziris sønn; Salehe Waziri) også hadde god effekt på soppinfeksjoner . Det er medisin nr 2, 18 og 19 som benyttes. Nr 2 og 18 brukes utvortes, og nr 19 er til å drikke , hvis nr 2 eller 18 ikke fjerner sopp eller ringorm alene.

På grunn av høy luftfuktighet og varme blir man svett på kropp og hodebunn. Mange har ikke kunnskap om viktighet av å vaske/ dusje kroppen hver dag, samt å tørke seg godt og skifte til rene klær , eller de har ikke tilgang til rennende vann eller flere sett med klær. Skabb er en midd som smitter ved hudkontakt, den er ufarlig men plagsom fordi smittens fremste symptom er kløe. Når barna her får skabb klør de seg slik at det ofte oppstår småsår i huden som utvikler seg til større sår som blir infiserte.

                                    Her har skabben vart lenge, og utviklet seg til infiserte sår

Liniment til skabb behandling og tradisjonell medisin til sopp og ringorm
Den medisinske behandlingen er et liniment som smøres på huden x2 daglig til huden er fri for skabb. Mange omsorgspersoner har ikke kunnskap om at barnas klær under behandling må skiftes daglig, hel kroppsvask / dusj daglig med såpe , samt vask av klær med kokende vann. De deler ofte madrass med minst en annen person ( ofte flere ). Disse skumgummi madrassene er oftest uten trekk, og de må legges ut i sola på dagtid for å drepe midden. Den eller de som deler seng med den som har skabb må gjennomføre samme behandling og regime. Dette kunne vært krevende nok i Norge, hvor vi har dusj og vaskemaskin! Jeg bare tenker på hvor krevende vi synes det er i Norge om barna får hodelus....!! Når vi finner disse barna på check - up spør vi om flere hjemme har det samme ( sopp og skabb) og gir de medisiner og skriftlig info med hjem. Vi allierer oss også med skolens health- teacher som ser om behandlingen virker. Hvis ikke gir hun ( det er på alle skoler jeg har vært en kvinnelig health - taecher ) school health beskjed, og de kan dra på hjemmebesøk.

                                                   

     Hjemmebesøk.

                                                                   
                                                                 

Når det gjelder skabb drar vi alltid hjem til barnet. Vi henter barnet på skolen i bussen vi bruker, kjører hjem der de bor og snakker med en omsorgsperson til barnet. Vi kartlegger om flere har skabb og hva de vet om hygiene og nødvendige tiltak. Studentene har forberedt spørsmål på forhånd og gir råd og veiledning etter de ulike behov i hvert enkelt hjem. Erfaringen vi har gjort oss er at det er mangelfull kunnskap om klesvask med kokende vann, og hygiene generelt.

Lunsjpuse:-)

Noen ganger kommer man også her over mer sjeldne hudlidelser . En liten gutt ble oppdaget med fiskeskjell lignende hud på armer og ben. Det var tørt og vondt og klødde . I tillegg ble han mobbet på skolen pga dette. Han bodde hos bestemor som hadde omsorg for han og tre andre små fettere og kusiner . Bestemor forteller at han fikk dette som baby. Han ble tatt med på sykehuset som sa han har : iktyose , som er en arvelig ( hos 95 % )eller ervervet hudsykdom med forstyrret keratinisering som skaper forhorning av huden. Bestemor hadde fått råd om å bruke aloe vera , (som hun har utenfor huset sitt) og kokosolje. Dette gjorde det litt bedre, men ikke merkbart for han.

Iselin som selv har eksem har med seg « flere liter» med Canoderm krem hjemmefra . Her opplever hun at hun ikke trenger denne til daglig - kanskje på grunn av den høye luftfuktigheten . Når jeg forteller om denne gutten vil hun gjerne la han få prøve denne kremen , og han får en flaske med hjem . Etter 2 uker er vi på skolen for å se , han kommer løpende mot oss, smilende og viser stolt frem bena sine. Det er stor bedring , han klør ikke og blir ikke mobbet lenger sier han.

Så nå må vi legge oss i selen og prøve å finne et apotek som har krem med karbamid - når flaskene til Iselin tar slutt.



Som tidligere nevnt går svært mange av barna uten sko og/eller, eller de har jordgulv i hjemmet sitt. Ikke så sjelden kan vi da se føtter , og av og til hender som disse. ( de minste barna sitter og leker på bakken) De har fått en slags liten midd under huden som "spiser" seg rundt og lager "veier" på huden. Vi må da puktere disse med en kanyle og få ut væske og legge på en jodkompress for å "brenne" midden.
Så her lærer vi mye som vi aldri har erfart i praksis i Norge.

  

                  Hver dag lærer vi nye ting, og er så imponerte over våre Tanzanianske kollegaer.

Kvaherini <3